november 2011

Ring-a-ding-ding

Jeg er en ganske lykkelig jente for tiden. Forholdet mitt med kjæresten er supert og jeg har liksom de vennene jeg trenger. Bestevennen min som heter Martine! Jeg har ikke sett henne på en stund, til tross for at jeg savner henne så mye at det gjør vondt. Min snakkesalige kamerat, Sandra. Ung mor og skikkelig flink til alt hun gjør, langt inn i granskauen god på nettshopping og en kjempe god samtalepartner. Ja, også kjæresten min, han må jo nevnes igjen for han er også en utrolig god venn som jeg snakker med om det meste. Ja, det finnes jo flere der ute, men de gidder jeg ikke bruke tid på å nevne nå for dette innlegget skulle i grunnen handle om meg! Meg, meg, meg! 

Bildet over er tatt for noen kvelder siden, jeg kjedet meg veldig og bestemte meg for å leke med kameraet. Kanskje er det idiotisk av meg å legge ut dette lettkledde bildet, kremt. Men hey, jeg satt der i truse og topp på soveromsgulvet mitt med døren lukket og gardinen igjen, dessuten viser jeg ikke mer enn jeg ville vist på stranden, så hallo, nyt synet av mine smashing ben. 




Dette bildet derimot, dette bildet er tatt nå nettopp. Den 30 November, akkurat i det jeg innså at jeg hater å kjøpe julegaver samtidig som jeg får et lite kick av å bruke penger. Er det nå jeg skal innse at jeg er på vei inn i en pengekrise? Takk, takk, nå innså jeg det óg. 

Nå inngikk jeg nettopp et veddemål. Jeg virkelig hater å vedde om ting, konkurranseinnstinktet jeg påstår jeg ikke har kicker inn og jeg går helt bananas. Jeg kommer garantert til å sitte og kaldsvette frem til jul, jeg hater å tape, dog, jeg klarer å takle det, til slutt. God jul'a. 

Jeg liker dette designet bedre.

Peace, love and loads of crap!
Jeg er tilbake på denne bloggen, jada, jada, ingen vet egentlig at jeg byttet blogg engang, men nå er den tiden over, for her er jeg, som du sikkert kan se! Det er ganske åpenbart i grunn, men nok om det. Gatelegene står på i bakgrunnen, men det kommer ikke noe interessant ut av tv-boksen så jeg gidder ikke titte opp engang, så kjedelig er programmet. Dessuten finnes det mye mer interessante ting på nettet, og når jeg sier mye, så mener jeg MYE! Julegaveshopping er i alle fall mye mer behagelig da det meste kommer inn via posten, altså, jeg kan sitte på rævva mi helt til de kommer og ringer på, og vips så er julegavene i hus og alt jeg har gjort er å plukke ut noe, kaste litt penger i dass og voila, ikke mer julegaver som må handles inn og ingen svette mennesker på overfylte kjøpesentre. Takk Gud for internett.  

So different, yet so alike.

Levende død.

 

Dumme drømmer. Idiotiske drømmer. Ekle drømmer. 

Jeg ser på Special Victims Unit. Justine fra iJustine på youtube spiller en ungpike, men hun ser ikke spesiell ung ut. Men episoden minner meg om drømmene mine. Ikke fordi hun knuller en tre ganger så gammel gubbe, for det drømmer jeg ikke om, men det groteske, blodige, grusomme, det er akkurat som å se en av drømmene mine på TV. Akk, det skal sannelig ikke være lett å leve, lett å sove. 

Groteske drømmer

I det siste, de siste ukene for å være mer presis har jeg omtrent hatt mareritt hver eneste natt. Det er slitsomt og det tar på formen når man i tillegg går rundt og brygger på noe. Ofte handler det om de mest sårbare menneskene som finnes, nemlig babyer og barn. Natt til i dag drømte jeg om en mor som drepte barna sine om hverandre, vel, barna døde ikke, men de lå igjen som levende skjeletter. For hvert barn hun drepte dukket det opp et nytt et, det var ganske sykt i grunn. Jeg var liksom tilstede, men kunne ikke gjøre noe for å stoppe det, noe som gjorde meg kjempe stresset, såpass stresset ble jeg at jeg våknet opp og pustet tungt, dog, det tok ikke veldig lang tid før jeg sovnet igjen. Drømmen endte med at et team litt som Extreme makeover, house edition typen dukket opp og fikset moren slik at hun ble en god mor og fikk beholde barna sine. Selv de barna hun hadde drept og som lå igjen som levende, lidende skjeletter. 

Så jeg lurer virkelig på hva som surrer rundt i hodet mitt og som gir meg slike drømmer, for det er rett og slett skummelt at kroppen min, hjernen min kan komme opp med noe så groteskt og motbydelig. 

What would you do?

Hannah, 1&71

17, Tønsberg

Jeg er en totalt og fullstendig unormal jente som har blogget i mange år på enda flere blogger enn Obama har vært innom. Født i Oslo, oppvokst på Notodden og boende i Tønsberg. Jeg vet om mange, men kjenner få, har lite å finne på og det er stort sett det livet mitt består av. Ganske fantastisk i grunn!

hits