oktober 2011

Nå har jeg vært lenge borte.

Heeeeei...

Nå har jeg vært lenge borte fra bloggen må jeg si. Rundt to uker, hele to uker, hva for noe? Jeg kan ikke si jeg har savnet det så veldig, det å blogge altså. Det er ikke så morsomt når man ikke har spesielt mange lesere og ikke får latterlig mange kommentarer når man bare skriver tull. Men det er kanskje derfor jeg ikke blogger, fordi det er en konkurranse om å ha flest lesere, ja, det er jo rett og slett et press! Men her er jeg da, enn så lenge. Jeg har en dårlig morgen her jeg sitter i sofaen og taster for harde livet. Jeg er forkjølet og trøtt, jeg føler meg stygg og har ikke fikset meg på håret enda. Ja, ja. 

Sims Kjæledyr

På torsdag braker det løs med nytt Sims-spill. For mange av dere er nok dette helt likegyldig, men for jeg er dette årets høydepunkt. Jeg har vokst opp med sims. Jeg har vært en gamer siden jeg var syv år, dette er en del av barndommen min som jeg fortsatt holder fast ved. Jeg er så utrolig spent. Jeg har forhåndbestillt spillet bare så jeg er sikker på å få en kopi av det! Det er tvilsomt at det blir utsolgt, men dog, jeg bare måtte. Dessuten fikk jeg 100 kroners avslag, så da må man jo nesten bare slå til! 

Jeg tror jeg gleder meg mest til hester, for å være ærlig. Egentlig er jeg en hundejente, men siden jeg aldri har opplevd hester i sims før så er det nok dette jeg ser mest frem til, i tillegg til en ny by, selvsagt! Jippi, dette blir spennende. Jeg føler meg skikkelig dorky, men er man en spiller så er man en spiller! 

Leketøy.

Gamle leker, gamle minner. 
For meg betyr mine gamle leker utrolig mye, såpass mye at jeg synes det gjør vondt å kvitte seg med dem. Derfor kan de som besøker meg stadig vekk se en bamse her og en dukke der. Det hender jeg tar dem frem, ser litt på dem, mimrer, for så å legge dem vekk igjen. Noen ganger blir lekene liggende framme og satt til utstilling. Rart det der, at jeg ikke helt klarer å vokse opp, at jeg føler jeg må holde igjen ved noe.  

Tok dette bildet på det mørke, mørke rommet mitt i kveld og redigerte det litt. Den prikken som havnet midt i ansiktet på dukken irriterer meg litt, men ellers liker jeg bildet ganske godt! Har også lagt ut bildet på weheartit.com

En jævla planke.



You know you like this plank, right? Ser på Nydalen reprise mens kjæresten spiller WoW (world of warcraft), venter jo bare på å dra på kino. Skal visst se de tre musketerer, og det er helt ok for meg, så lenge jeg har godteriet mitt. Skal bli fin, flott og ekstra feit! Dette ble et ghetto-innlegg, excuse me!

Det store, stygge savnet.

Hvordan kan man savne noe som aldri har eksistert? Noe man aldri har fysisk følt på, noe man aldri har hørt. Hvorfor skal man savne noe man ikke er sikker på at man noen gang kan få, men som man så uhyrelig mye vil ha og trenger? Det føles galt å ønske seg det, det er liksom ikke helt lov. Man er alt for ung når man er sytten. Selv om man nærmer seg atten, man er alt for ung. Så ung, så ung. Man leser om det, man hører og ser det, man får et innblikk i hvordan det føles, og man vil så gjerne føle det selv; hvordan det er å bære rundt på et barn... Det finnes så alt for mange fordommer der ute, mot unge mødre og deres barn. Mot ferdrene til barna som enten er like unge eller alt for gamle, vel, man er ikke for ung eller for gammel til å elske. Jeg skjønner godt det at man ikke skal sette et barn til verden når man ikke har økonomisk trygghet og slikt, men hva om det skulle skje? Hva om man skulle oppleve å bli gravid, å føle barnet sitt bevege seg inne i deg, hva da? 

Til de som har tatt seg tid til å lese hele dette innlegget og fortsatt leser, dere skal vite at jeg ikke er gravid og at jeg heller ikke har noen planer om å bli det i nærmeste fremtid, men det er slik jeg føler det. Men i stedet for å være etterpåklok etter at man har fått seg er barn så prøver jeg så godt jeg kan å vente, vente og vente litt lenger. Jeg synes jeg klarer meg ganske bra, i grunn. 

Lampekos.

Jeg tror at romantiske filmer er til for å gni i ansiktet på folk at realiteten ikke er noen ting som i filmene. Man treffer ikke den rette i en heis på et hotell der man er på en ekstrem business trip for jobben man tjener så bra i. Man finner ikke sin ridder i skinnende rustning og på hvit hest noe sted, i alle fall ikke utenfor stallen, og der kan den rustningen umulig være spesielt skinnende. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal med dette, men jeg er så møkka lei av filmer der alt er en dans på roser, eller der man må kjempe en livslang kamp for kjærligheten for at alt skal ende godt, som det selvsagt gjør. For kom igjen, alle som har vært i et mer seriøst forhold over en lengre periode vet godt at det ikke er som å tusle rundt på roseblader og sukkerspinn, nei, og nå gidder jeg ikke si mer om det. Kjærlighet kan være skikkelig sugent, men det er verdt kampen. 

Pizza.

Skoledagen i dag har vært latterlig kort, som er helt fantastisk. Helgefølelsen er på plass, men jeg får ikke leve mine late dager før i morgen etter skolen. Det er snakk om fagdag i kunstfag noe som praktisk talt er som å ha fri, så det er ikke så ille, dog, jeg hadde foretrukket å sove søtt i sengen min, men man kan ikke alltid få det som man vil. På tven går det i "Sannheten om Rødhette", en litt annen versjon av Rødhette og Ulven. Ikke den beste filmen, men verdt å se om du har en greie for animasjon slik som meg.

Og så over til noe som er litt mer relevant til overskriften, jeg har lyst på pizza. Peperoni, helst, men jeg er villig til å ta det meste akkurat nå. Det er jo bare å plukke vekk det man ikke liker! Taco hadde også smakt godt nå, i grunn. Pannekaker var gårsdagens craving, nå skal det være manne-mat her i huset. 

Pippa Filippa

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med macen på fanget og Pippa ved siden av meg. Jeg elsker når hun kommer opp i sofaen og legger seg på magen min med hodet sitt under haken min akkurat som en trøtt, liten baby. Dog, akkurat nå ligger hun slik at hun ser ut som et ekorn. Hun ligger der og ser på meg med dådyrøyne, noe som gjør at jeg synes litt synd på henne helt uten grunn. For det er ingen tvil om at hun har det bra, men kanskje hun vet at hun skal være hjemme alene noen timer i dag? Ja, jo, heldigvis føler jeg at jeg kan dra fra henne med god samvittighet for jeg er bare borte i maks tre timer og da ligger hun uansett bare hjemme og sover. Å som jeg elsker deg, Pippa min!

Jeg har noe du ikke har!


Mitt vakre og elskede hybrid kamera. Det er så godt som et speilrefleks, bare litt mer kompakt. Helt ærlig ville jeg valgt et speilrefleks før dette, men etter å ha hatt det en stund og å ha blitt vandt til alle kameraets funksjoner så ville jeg ikke byttet det ut mot noe annet kamera. Dog, et nytt objektiv hadde jo selvsagt ikke skadet! HINT HINT!

Feeling so empty.

I dag har jeg hatt det helt grusomt. Jeg har følt meg så tom, så sårbar og så trist. Det har vært en hard dag, uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg vet ikke hva som mangler, dog, jeg har en idé om hva det kan være. Lett har det uansett ikke vært. 

Jeg må!

Jeg må virkelig, garantert og absolutt bli flinkere til å ta flere bilder. Jeg sitter her med macen på fanget og blar gjennom alle mappene med bilder, likevel finner jeg ingen jeg kunne tenke meg å publisere. Det er liksom ingen av bildene som ikke er blitt vist, som ikke er blitt sett. Så da er det på høy tid å sette kameraet til lading for så å muligens ta det med på skolen i morgen, om ikke i alle fall bruke det flittig etter skoletid. 

Ja, under teksten er det selvsagt bilder som allerede er blitt lagt ut på bloggen, noe som er ganske drøyt i grunn for om man skal være blogger burde man i det minste klare å ta noen bilder. 







Morgenstund har smerte i magen?

Nå skal jeg lage et skikkelig klage-innlegg for nå er ting galt her i sofaen hvor jeg sitter. Og nå skvatt jeg av en melding på mobilen, ikke bra. Jeg har vondt i magen, jeg har veldig vondt. Det har pågått i noen uker nå, én uke, to uker, jeg er ikke engang sikker på hvor lenge det har pågått. Men i dag, i dag har dagen et lite høydepunkt, legetime! Da får jeg kanskje endelig funnet ut om det er noe galt med meg, om jeg er helt normal eller om jeg faktisk innbiller jeg hele greia! 

Jeg har også begynt å savne Lillepus etter at han flyttet avgårde til tanten min. Så vidt jeg vet så har han det helt kanon hos dem i Bærum, der han har fått masse utstyr, leker, produkter, ja, til og med såpebobler for katter. Jeg vet ikke om han liker såpeboblene, men han liker alt det teknologiske utstyret de har i huset sitt, som pcer, mac, playstation, xbox og ikke minst... mobiltelefoner! 

Countdown

Baby is a (ten)

We dressing to the (nine)

He picked me up, we (eight)

Made me feel so lucky (seven)

He kissed me in his (six)

We be making love in (five)

Still the one I do this (four)

I'm tryna make a (three)

From that (two)

Still the (one)!

Skulle ønske jeg likte kaffesmaken.

Om bare min frokost var like delikat som bildene under, da hadde starten på dagen i dag vært drastisk bedre. Jeg kan ikke si jeg gledet meg til å legge meg i går vitende om at jeg måtte opp og hoppe klokken tredve tretti presis. Du kan jo si at det ikke er så ille når man går rett inn i en varm dusj, men kom igjen da, hvem vil forlate den varme dusjen etter ti minutter? Not me! Om jeg bare hadde likt kaffe så tror jeg morgenen hadde vært latterlig mye lettere, men jeg er ikke sikker. Kanskje jeg skal ta en tur til Sverige for å hamstre inn RedBull og lignende, for jeg tror nemlig det hadde vært smart. Det er ganske rart i grunn, at jeg sitter henslengt her i sofaen og slapper av i grunn, men samtidig så er jeg så gruelig stresset, hvorfor? 

Bildene er jo selvsagt fra WeHeartIt.com for hvor ellers skulle bildene vært fra? Jeg har jo nettopp fortalt at min frokost er langt ifra så delikat og lekker som på bildene nedenfor. Jeg merker at det er på tide å dra på hotelltur. 

Spamming

Har nettopp spammet omtrent femti blogger med dette:

Dette er rett og slett en "koper og lim inn"-kommentar som jeg legger igjen på flere blogger. Du har garantert vært borti slike kommentarer før, kanskje du til og med har sendt slike kommentarer. Vel, denne kommentaren har absolutt ikke noe med innlegget du har skrevet, og om jeg sier jeg synes du har fin blogg så mener jeg det nødvendigvis ikke. Neida, denne kommentaren legger jeg igjen slik at du skal gå inn på min blogg, slik at mange skal gå inn på min blogg, rett og slett fordi jeg vil ha kommentarer og lesere, selv driter jeg litt i hva slags kommentarer jeg får, så lenge lesertallet stiger. Egoistisk sa du? Vel, bloggen min handler jo om meg, gjør den ikke? Ha et ellers ypperlig liv, det mener jeg!

http://hundredseventyone.blogg.no



It's been a pleasure, tuddelu. 


Shrek the Ogre.

Ble nettopp ferdig med å se den nyeste og siste filmen om Shrek. Jeg elsker alle karakterene, men denne filmen var definitivt den dårligste, shame. Men siden den ikke varte så lenge og jeg *kremt* ikke betalte noe for den så synes jeg det var helt ok at filmen var elendig. Søte pusekatter og troll-babyer, det blir jo ikke søtere enn det, men Shrek's stemme på engelsk, vel, not my kind of man(voice). 

Uten deg er jeg ikke.

Jeg vet vi knapt kjenner hverandre, at vi ikke burde være avhengige av hverandre nå, men jeg klarer ikke la være å være avhengig av deg. En dag uten å høre stemmen din ville vært hjerteskjærende, jeg trenger deg, jeg må ha deg. Jeg elsker deg, mer enn noe annet. Jeg angrer, jeg skulle ønske det ikke var slik, jeg skulle ønske jeg ikke trengte deg så sårt, men du er alt for meg. 

If you like rock'n'roll you might as well like me.

Jeg sitter her på rommet til kjæresten min, som jeg alltid gjør. Det er ganske koselig i grunn så jeg klager ikke. Jeg har gitt ham 30 minute gaming time som han bruker opp akkurat nå. Jeg vil jo ikke ødelegge for guttens hobby heller, bare fordi jeg er på besøk. I dag har dagen blitt brukt i byen, pengene er også blitt brukt, kan man si, men jeg er ingen moteblogger, nei, jeg er en hipster så jeg kommer ikke til å legge ut bilde av det jeg har kjøpt. 

Så, bloggfolket, har dere hatt en kick ass dag? Jeg kan ikke si at jeg bryr meg sånn latterlig mye, men det er jo koselig når folk spør, så jeg spør. 

Artsy fartsy.

Nå som jeg har begynt å blogge på ny blogg har jeg lagt merke til at jeg har lagt ut ganske mange bilder på nettet. Noen av meg selv, noen av Pippa (hunden min) og noen fra spill som The Sims, for det skulle jo bare mangle. Så i morges, som er omtrent akkurat nå for min del så har jeg surfet rundt og sett litt på bilder jeg har lagt ut forskjellige steder, noe som er ganske gøy i grunn for det dukker opp masse rart. Mange gamle bilder og noen ikke fullt så gamle. Det morsomste er jo å finne gamle bilder man hadde helt glemt som man plutselig husker man var skikkelig fornøyd med, skjønner du hva jeg mener? Og bare sånn F Y I så er alle bildene under tatt eller fikset av meg, så please do not take credit, haha, om det skulle falle noen inn å stjele altså. 

07.okt.2011



Eg saknar

Sommeren totusen og elleve. Man kan vel egentlig ikke kalle det en sommer for det var noen knappe dager med bra nok varmegrader og sol. Heldigvis var det en så godt som manetfri sommer, og det var jo godt for da kunne man bade de få gangene det var mulig uten å bekymre seg for å bli brent! Så egentlig var det en ganske døll sommer i grunn, men det er helt ok, for sannelig var det bedre enn været som er nå. 





Det mest N O R M A L E kjæresteparet.

Mer normale mennesker enn Christoffer og meg skal du lete lenge etter. Vi er jo hundreprosent gjennomsnittlige, og ikke minst normale! Bare se på oss her vi feirer min onkels brylluppsdag!

Steve, my man.

Mange har nok allerede fått det med seg, noen har kanskje akkurat fått vite det og noen har ikke hørt det enda. Kanskje har du aldri hørt om mannen, men for meg har han betydd en god del. Det er ganske rart i grunn, at en mann man aldri har møtt betyr såpass mye for meg. Det er vel innstillingen hans som har gjort at han har fått en spesiell plass hos meg. Nå er denne mannen borte, nå er geniet borte! Hvil i fred Steve Jobs. 

Jeg skulle ønske...

Det kan hende dette innlegget er verdt å lese for dem som ikke er helt fornøyd med hvordan de ser ut. Ta deg fem minutter og se hva du synes om deg selv etterpå.

"Jeg skulle ønske jeg var tjukk og hadde større pupper, da tror jeg klær hadde sett bedre ut på meg. I alle fall litt mer mage, litt mer pupper og selvsagt mer rompe, man må jo ha en stor rompe. Bukser hadde sett så mye bedre ut på meg om jeg hadde hatt en større rompe." - Hannah (fem minutter siden).

Jeg vet at om jeg hadde lagt på meg så hadde jeg hatet meg selv og utseendet mitt, mer enn jeg allerede gjør. For kom igjen, det er vanskelig å være fornøyd med seg selv, noe liker man, noe hater man og noe er man så heldig å elske. Men alle, jeg sverger; absolutt alle har ett eller annet de kunne vært foruten. Om det er store føtter, små ører, spiss nese, knokler, bilringer, you name it, alle har noe de fint kunne levd uten, etter dems mening. Det er ikke lett å leve i en verden der man forventes å være perfekt, men blir hatet så fort man kanskje er innenfor det som er samfunnets kriterier for det som er perfekt. Jeg har slitt med vekta ganske lenge nå! Jeg har vært liten, jeg har vært veldig liten, jeg har vært gjennomsnittlig og jeg har vært stor. Jeg har aldri likt å være foran kamera, selv om lysten alltid har vært der, det er derfor jeg ikke har spesielt mange bilder av meg selv fra de årene jeg følte meg virkelig stygg. Det er virkelig ikke lett å skulle passe inn og å falle alle i smak, det er jo rimelig umulig, men om man er heldig finner man én person, to personer, kanskje hele tre personer som synes du er helt perfekt, og nei, familien din teller ikke, de må synes du er perfekt, de har jo tross alt skapt deg og sendt deg ut i verden, du er deres kjøtt og blod. Tenk nøye etter, er det noen som elsker deg for den du er, nothing more, nothing less. Tenk ordentlig etter nå, det er viktig at du innser dette. Om du ikke kommer på noen, tenk litt på deg selv. Elsker du deg selv? Klarer du å omfavne den valken du får når du sitter? Klarer du å omfavne den lille røde kvisen du har på haken som bare er på besøk i noen dager? Klarer du å omfavne hver kilo, hver urenhet, hver skavank og hver krik og krok? Husk at alt dette, alt du bærer på utvendig i tillegg til personligheten din er det som gjør deg så spesiell. Det er det som gjør at du ikke er helt som alle andre, det er nettopp dette som gjør at du skiller deg ut fra mengden. Elsk deg selv litt, kos deg og nyt livet, tenk at du bare lever én gang. Lev i nuet. 

Hold on to love.

Vi nærmer oss én måned, du og jeg. Sammen har vi snart elsket hverandre i én hel måned. Det føles som en evighet. En helt fantastisk og fulkommen evighet. Jeg har aldri vært borti noen som deg, aldri helt følt det jeg føler for deg. Ord kan vel ikke helt beskrive hva slags følelser jeg har for deg, ord blir alt for klisje. Vi er ikke klisje, vi er ekte, vi er oss to. 

Utrolig klein blogging, jeg vet det, men jeg føler virkelig for å skryte når jeg har vært så heldig å finne den mest utrolig kjæresten og gutten jeg noen gang har vært borti. Helt utrolig. 

Jeg liker blogging.

Det er ganske koselig i grunn. Å skrive ned ditt og datt man går rundt og tenker på. Du vet, å få det ut, som alle sier. Det er latterlig befriende av og til, men så må det jo finnes grenser, ikke sant? Man burde ikke legge ut alt for personlig informasjon, man burde ikke legge ut bilder av folk, eller? Det er komplisert, jeg mener; det er skikkelig komplisert! Kanskje har de facebook, nettby, skybyen, hva enn som finnes dere ute på nettet. Hvor de legger ut bilder og informasjon om seg selv, forteller hvor de er, hva de gjør, akkurat som en detaljert tweet om at man sitter på do og nøyaktig hva man gjør der. Men er det da ok å legge ut bilder, tekst og annen informasjon om disse personene på bloggen sin? Det er noe jeg virkelig lurer på. Nå skjønner du vel hva jeg mener med å få det ut ikke sant? 

Portofolio

Jeg er ingen profesjonell fotograf og har vel egentlig ingen planer om å bli det heller, men det er lov å leke seg litt, det synes i alle fall jeg. Derfor har jeg laget meg en portofolio i carbonmade, noe jeg syntes var ganske kult, dessuten var det utrolig enkelt, så jeg tenkte "Hvorfor ikke?". 

Du kan sjekke ut min portofolio ved å klikke her Hundred&SeventyOne!






Det er helt ok, altså.

23.06.94

Dette er Hannah Köller. Hun er en vaskeekte nordmann med noen nederlandske gener i seg. Spesielt normal er hun ikke, i alle fall ikke for dem som kjenner henne godt. Hun har ikke spesielt mange venner og lite med hobbyer, men hun er stort sett blid og glad og kan konkludere med at hun har et ganske fantastisk liv, til tross for mye motgang. 

  • Den 23 juni, 1994 ble Hannah født i Oslo. Hun var førstefødt og nøye planlagt av foreldrene sine. 
  • Egentlig skulle Hannah hete Ærle, men det ble det ikke noe av den gangen, av en ukjent grunn. 
  • Da Hannah var fire år (to måneder før hun fylte fem) ble hun storesøster til lillesøsteren sin; Mathilde.
  • Da Hannah var elleve år gammel skilte foreldrene hennes seg og hun flyttet fra Notodden til Tønsberg. 
  • Tønsberg var ingen snill by mot Hannah og hun slet mye med selvfølelsen og mobbing. 
  • I dag er Hannah en blid og glad jente som har bestemt seg for å åpne seg selv for internett og gjøre folk litt mer kloke på henne, så godt det lar seg gjøres.


Lillesøster Mathilde som blogger her!

Pippa, Hannahs store kjærlighet her i livet. En liten papillon/pomeranian blanding fra Sverige med mye personlighet og kjærlighet. 

Stort sett slik ender Hannahs selvutløserbilder opp. Det er noe man bare må venne seg til. 

Hannah og hennes bestevenn gjennom tykt og tynt i over to år, Martine!



Hundred&SeventyOne

17, Tønsberg

Jeg er en totalt og fullstendig unormal jente som har blogget i mange år på enda flere blogger enn Obama har vært innom. Født i Oslo, oppvokst på Notodden og boende i Tønsberg. Jeg vet om mange, men kjenner få, har lite å finne på og det er stort sett det livet mitt består av. Ganske fantastisk i grunn!

hits