Blogg

Fish and I share one thing; EYES

Om du ikke forstod tittelen så handler det om linsen jeg brukte for å ta de tre bildene under. Nemlig fisheye-linse! 
I det siste har jeg vært sengeliggende og sofaliggende. VIRKELIG! Jeg har lungebetennelse til de grader og føler meg virkelig elendig, likevel skal jeg prøve meg på skolen i morgen, med blandede følelser! Jeg hadde tenkt å si "vi får se hvordan det går...", men i stedet sier jeg "Jeg får se hvordan det går i morgen... FAEN." Ja, det høres bedre ut, kanskje jeg oppdaterer lesere og ikke-lesere i morgen, men det vil kun tiden vise, og meg selv! 

Host, hark og kremt.

Jeg er syk! Takk for alt verden, snakkes i himmelen!

Sippefaen.

Jeg hater alt nå. Akkurat nå er jeg en deprimert liten drittunge som hater livet, som hater verden. Jeg vil ikke mer, jeg orker ikke mer! Nei, nei, nei! Takk for alt da, faen i helvete, du bidrar jo med så mye i denne familien, virkelig, eller bare virkelig ikke! 

50 kr.

Femti usle kroner for denne herligheten. Den funker som bare rakkern, ja, denne lille dingsen var absolutt verdt de femti kronene den kostet. Tipper den koster fint mye mer her i Norge, og siden ting her i Norge er så dyrt så er ebay tingen. Ja, jeg snakker jo selvsagt om fjernkontroll til kamera! Den knipser så godt som med en gang du trykker på knappen, noe som er ganske utrolig. Man trenger heller ikke innstallere og styre masse for at den skal funke, for de kameraene som kan har allerede en funksjon som tillater tilgang til fjernkontroller, og vips, så er alt klart i grunn. 

Det er ikke bare-bare heller...

Det er ikke bare-bare å skulle kle på seg hver morgen, man finner ett antrekk som man føler seg super sexy i, men det må jo til vask en gang og da sitter man igjen med middelmådige, eller til og med stygge klær. Klærne er ikke nødvendigvis så alt for ille, men man føler seg ikke vel i dem, og slik har jeg det i dag. Jeg klarer virkelig ikke finne nå å ha på meg, enda... Gud, hjelp meg? 




YOUTUBE IS MY ONLY FRIEND!

Woop, woop sa kua. Har brukt utallige timer, både hjemme og på skolen de siste dagene på youtubevideoer. Ja, en spesiell type videoer, nemlig de deprimerende "holde opp en lapp uten å si noe" videoene. Ja, latterlig nok lagde jeg en selv igår, har fått nærmere 200 views på den, ikke dårlig. Litt flaut siden jeg ikke forteller så mye om den tiden jeg ble mobbet, men dog, populært da gitt. Ikke bry deg om overskriften, det er selvsagt ikke sant, bare litt. 

I've learned.

Å som jeg savner denne lille karen. Det ligger en helt utrolig historie bak kattungen i denne filmen. Den er kanskje ikke spesielt lang, men den er nå litt utrolig likevel. Han ble født i sommerferien, år 2011. Vi vet ikke helt når for han var ganske stor da vi fant ut om ham. Vi hadde vært bortreist i over én uke og ante fred og ingen fare da vi kom hjem igjen. Katten vår som er født sær ville ikke forlate soverommet til søsteren min, noe vi ikke tenkte noe over siden hun som sagt er født sær. Noen dager etter at vi hadde kommet hjem fra ferie satt lillesøsteren min i sengen sin med pcen sin på fanget. Plutselig hørte hun piping, men hun skjønte ikke hvor lyden kom fra. Hun gikk ut på terrassen sin og så rundt etter fulgunger, men hun kunne ikke se eller høre noe så hun gikk inn igjen og satte seg i sengen sin. Pipingen kom igjen og hun kunne ikke forstå hvor lyden kom fra. Hun lette rundt på rommet sitt helt til hun så under sengen sin. Under sengen, helt inntil veggen lå det en liten kattunge. "MAMMA, HANNAH!" skrek hun ned til oss som satt i stua. "Hva er det for noe?" ropte vi opp igjen. "KATTUNGE, KATTUNGE!" vrælte hun tilbake. Vi spratt opp fra sofaen vi satt i og spurtet opp trappen og inn til soverommet hennes. Hun lå halvveis under senga da vi kom inn på rommet. Vi tok tak i bena hennes og dro henne ut og i hendene hadde hun en bitteliten kattunge. 

Filmen under lagde jeg før han flyttet hjemmefra med noen klipp jeg tok av ham. Fy, som jeg savner han. Til tross for at jeg er ekstremt allergisk mot katter så fikk jeg mye glede av ham, bare det å se ham og hunden min leke sammen var utrolig koselig og gøy. 

A bird by Hannah

Lagde nettopp dette bildet på macen. Bestemte meg for å kalle det A bird by Hannah, rett og slett fordi det er det det er. Enkel tegne med et bilde av en fugl, ja, enklere enn det blir det jo faktisk ikke. Ble så inspirert av et bilde jeg så på etsy, skulle gjerne ha kjøpt det, men jeg har ikke over femhundre kroner til å punge ut på kunst, dessverre, for fy flate for et fint bilde det var. Og selvsagt kan ikke mitt enkle paint-bilde måle seg med kunstverket jeg så, men pytt-pytt, dette er hva jeg har å komme med. 

Simsoman.

Spiller sims for harde livet. Fy flate så gøy det er, samtidig som alt tar latterlig lang tid. Jeg har en legacy familie, damen er gravid, hun kommer nok til å bli alenemor, men det gjør ikke så mye for hun er rik! Ja, for sånn fungerer det på sims. Uansett så tror jeg ikke ungen hennes kommer til å bli spesielt attraktiv siden verken mor eller far har spesielt fine neser, blant annet. 

Trust me?

Jeg har ikke så veldig mye å skrive om akkurat nå, men jeg fikk et plutselig behov for å skrive, for å blogge. Youtube er tingen, ja, absolutt. Jerry Springer show! Woho! 

Matematikk, nynorsk og alt det grufulle i verden.

Jeg sitter nå her, ved kjøkkenbordet som står stående i stua, ja, for det er ikke bare-bare når man pusser opp kjøkken. Utenfor rasler Berit, lillesøsteren, nei, hvem enn denne stormen er. Foran meg står en liten pappkopp med pepperkakedeig i, deigen er kjøpt på ikea, men til tross for at den er billig er den også rimelig god. Mattebøkene ligger også foran meg, uåpnet selvsagt. Jeg burde sette i gang ganske kjapt siden den store tentamenen venter på meg i morgen tidlig, kvart på ni må jeg møte opp, klokken ni braker det løs. Jeg tipper jeg er ferdig rundt tolv og kommer til å gå hjem med en rimelig dårlig følelse i kroppen, men det får gå som det går skal jeg tenke. I veska mi ved siden av meg ligger en nynorsktekst, den fikk jeg ganske dårlig karakter på, litt sånn midt i mellom dårlig og ok. Selv synes jeg innholdet i teksten var kjempe bra, og alle mine skrivefeil, vel, så mange var det heller ikke. Man må da kunne gi litt slakk når det kommer til nynorsk, det er jo ikke sånn at alle vil ha noe med det å gjøre! 

Itty Bitty Evil Kitty.

Å, som jeg savner denne lille karen. Det er ikke det at jeg ikke får sett ham mer, han bor jo tross alt hos tanten min, dessuten er jeg utrolig allergisk og kan egentlig ikke komme i kontakt med katter. Men Gud, for en skjønn liten bølle han var, er! 



Ring-a-ding-ding

Jeg er en ganske lykkelig jente for tiden. Forholdet mitt med kjæresten er supert og jeg har liksom de vennene jeg trenger. Bestevennen min som heter Martine! Jeg har ikke sett henne på en stund, til tross for at jeg savner henne så mye at det gjør vondt. Min snakkesalige kamerat, Sandra. Ung mor og skikkelig flink til alt hun gjør, langt inn i granskauen god på nettshopping og en kjempe god samtalepartner. Ja, også kjæresten min, han må jo nevnes igjen for han er også en utrolig god venn som jeg snakker med om det meste. Ja, det finnes jo flere der ute, men de gidder jeg ikke bruke tid på å nevne nå for dette innlegget skulle i grunnen handle om meg! Meg, meg, meg! 

Bildet over er tatt for noen kvelder siden, jeg kjedet meg veldig og bestemte meg for å leke med kameraet. Kanskje er det idiotisk av meg å legge ut dette lettkledde bildet, kremt. Men hey, jeg satt der i truse og topp på soveromsgulvet mitt med døren lukket og gardinen igjen, dessuten viser jeg ikke mer enn jeg ville vist på stranden, så hallo, nyt synet av mine smashing ben. 




Dette bildet derimot, dette bildet er tatt nå nettopp. Den 30 November, akkurat i det jeg innså at jeg hater å kjøpe julegaver samtidig som jeg får et lite kick av å bruke penger. Er det nå jeg skal innse at jeg er på vei inn i en pengekrise? Takk, takk, nå innså jeg det óg. 

Nå inngikk jeg nettopp et veddemål. Jeg virkelig hater å vedde om ting, konkurranseinnstinktet jeg påstår jeg ikke har kicker inn og jeg går helt bananas. Jeg kommer garantert til å sitte og kaldsvette frem til jul, jeg hater å tape, dog, jeg klarer å takle det, til slutt. God jul'a. 

Jeg liker dette designet bedre.

Peace, love and loads of crap!
Jeg er tilbake på denne bloggen, jada, jada, ingen vet egentlig at jeg byttet blogg engang, men nå er den tiden over, for her er jeg, som du sikkert kan se! Det er ganske åpenbart i grunn, men nok om det. Gatelegene står på i bakgrunnen, men det kommer ikke noe interessant ut av tv-boksen så jeg gidder ikke titte opp engang, så kjedelig er programmet. Dessuten finnes det mye mer interessante ting på nettet, og når jeg sier mye, så mener jeg MYE! Julegaveshopping er i alle fall mye mer behagelig da det meste kommer inn via posten, altså, jeg kan sitte på rævva mi helt til de kommer og ringer på, og vips så er julegavene i hus og alt jeg har gjort er å plukke ut noe, kaste litt penger i dass og voila, ikke mer julegaver som må handles inn og ingen svette mennesker på overfylte kjøpesentre. Takk Gud for internett.  

So different, yet so alike.

Levende død.

 

Dumme drømmer. Idiotiske drømmer. Ekle drømmer. 

Jeg ser på Special Victims Unit. Justine fra iJustine på youtube spiller en ungpike, men hun ser ikke spesiell ung ut. Men episoden minner meg om drømmene mine. Ikke fordi hun knuller en tre ganger så gammel gubbe, for det drømmer jeg ikke om, men det groteske, blodige, grusomme, det er akkurat som å se en av drømmene mine på TV. Akk, det skal sannelig ikke være lett å leve, lett å sove. 

Groteske drømmer

I det siste, de siste ukene for å være mer presis har jeg omtrent hatt mareritt hver eneste natt. Det er slitsomt og det tar på formen når man i tillegg går rundt og brygger på noe. Ofte handler det om de mest sårbare menneskene som finnes, nemlig babyer og barn. Natt til i dag drømte jeg om en mor som drepte barna sine om hverandre, vel, barna døde ikke, men de lå igjen som levende skjeletter. For hvert barn hun drepte dukket det opp et nytt et, det var ganske sykt i grunn. Jeg var liksom tilstede, men kunne ikke gjøre noe for å stoppe det, noe som gjorde meg kjempe stresset, såpass stresset ble jeg at jeg våknet opp og pustet tungt, dog, det tok ikke veldig lang tid før jeg sovnet igjen. Drømmen endte med at et team litt som Extreme makeover, house edition typen dukket opp og fikset moren slik at hun ble en god mor og fikk beholde barna sine. Selv de barna hun hadde drept og som lå igjen som levende, lidende skjeletter. 

Så jeg lurer virkelig på hva som surrer rundt i hodet mitt og som gir meg slike drømmer, for det er rett og slett skummelt at kroppen min, hjernen min kan komme opp med noe så groteskt og motbydelig. 

What would you do?

Nå har jeg vært lenge borte.

Heeeeei...

Nå har jeg vært lenge borte fra bloggen må jeg si. Rundt to uker, hele to uker, hva for noe? Jeg kan ikke si jeg har savnet det så veldig, det å blogge altså. Det er ikke så morsomt når man ikke har spesielt mange lesere og ikke får latterlig mange kommentarer når man bare skriver tull. Men det er kanskje derfor jeg ikke blogger, fordi det er en konkurranse om å ha flest lesere, ja, det er jo rett og slett et press! Men her er jeg da, enn så lenge. Jeg har en dårlig morgen her jeg sitter i sofaen og taster for harde livet. Jeg er forkjølet og trøtt, jeg føler meg stygg og har ikke fikset meg på håret enda. Ja, ja. 

Sims Kjæledyr

På torsdag braker det løs med nytt Sims-spill. For mange av dere er nok dette helt likegyldig, men for jeg er dette årets høydepunkt. Jeg har vokst opp med sims. Jeg har vært en gamer siden jeg var syv år, dette er en del av barndommen min som jeg fortsatt holder fast ved. Jeg er så utrolig spent. Jeg har forhåndbestillt spillet bare så jeg er sikker på å få en kopi av det! Det er tvilsomt at det blir utsolgt, men dog, jeg bare måtte. Dessuten fikk jeg 100 kroners avslag, så da må man jo nesten bare slå til! 

Jeg tror jeg gleder meg mest til hester, for å være ærlig. Egentlig er jeg en hundejente, men siden jeg aldri har opplevd hester i sims før så er det nok dette jeg ser mest frem til, i tillegg til en ny by, selvsagt! Jippi, dette blir spennende. Jeg føler meg skikkelig dorky, men er man en spiller så er man en spiller! 

Leketøy.

Gamle leker, gamle minner. 
For meg betyr mine gamle leker utrolig mye, såpass mye at jeg synes det gjør vondt å kvitte seg med dem. Derfor kan de som besøker meg stadig vekk se en bamse her og en dukke der. Det hender jeg tar dem frem, ser litt på dem, mimrer, for så å legge dem vekk igjen. Noen ganger blir lekene liggende framme og satt til utstilling. Rart det der, at jeg ikke helt klarer å vokse opp, at jeg føler jeg må holde igjen ved noe.  

Tok dette bildet på det mørke, mørke rommet mitt i kveld og redigerte det litt. Den prikken som havnet midt i ansiktet på dukken irriterer meg litt, men ellers liker jeg bildet ganske godt! Har også lagt ut bildet på weheartit.com

En jævla planke.



You know you like this plank, right? Ser på Nydalen reprise mens kjæresten spiller WoW (world of warcraft), venter jo bare på å dra på kino. Skal visst se de tre musketerer, og det er helt ok for meg, så lenge jeg har godteriet mitt. Skal bli fin, flott og ekstra feit! Dette ble et ghetto-innlegg, excuse me!

Det store, stygge savnet.

Hvordan kan man savne noe som aldri har eksistert? Noe man aldri har fysisk følt på, noe man aldri har hørt. Hvorfor skal man savne noe man ikke er sikker på at man noen gang kan få, men som man så uhyrelig mye vil ha og trenger? Det føles galt å ønske seg det, det er liksom ikke helt lov. Man er alt for ung når man er sytten. Selv om man nærmer seg atten, man er alt for ung. Så ung, så ung. Man leser om det, man hører og ser det, man får et innblikk i hvordan det føles, og man vil så gjerne føle det selv; hvordan det er å bære rundt på et barn... Det finnes så alt for mange fordommer der ute, mot unge mødre og deres barn. Mot ferdrene til barna som enten er like unge eller alt for gamle, vel, man er ikke for ung eller for gammel til å elske. Jeg skjønner godt det at man ikke skal sette et barn til verden når man ikke har økonomisk trygghet og slikt, men hva om det skulle skje? Hva om man skulle oppleve å bli gravid, å føle barnet sitt bevege seg inne i deg, hva da? 

Til de som har tatt seg tid til å lese hele dette innlegget og fortsatt leser, dere skal vite at jeg ikke er gravid og at jeg heller ikke har noen planer om å bli det i nærmeste fremtid, men det er slik jeg føler det. Men i stedet for å være etterpåklok etter at man har fått seg er barn så prøver jeg så godt jeg kan å vente, vente og vente litt lenger. Jeg synes jeg klarer meg ganske bra, i grunn. 

Lampekos.

Jeg tror at romantiske filmer er til for å gni i ansiktet på folk at realiteten ikke er noen ting som i filmene. Man treffer ikke den rette i en heis på et hotell der man er på en ekstrem business trip for jobben man tjener så bra i. Man finner ikke sin ridder i skinnende rustning og på hvit hest noe sted, i alle fall ikke utenfor stallen, og der kan den rustningen umulig være spesielt skinnende. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal med dette, men jeg er så møkka lei av filmer der alt er en dans på roser, eller der man må kjempe en livslang kamp for kjærligheten for at alt skal ende godt, som det selvsagt gjør. For kom igjen, alle som har vært i et mer seriøst forhold over en lengre periode vet godt at det ikke er som å tusle rundt på roseblader og sukkerspinn, nei, og nå gidder jeg ikke si mer om det. Kjærlighet kan være skikkelig sugent, men det er verdt kampen. 

Pizza.

Skoledagen i dag har vært latterlig kort, som er helt fantastisk. Helgefølelsen er på plass, men jeg får ikke leve mine late dager før i morgen etter skolen. Det er snakk om fagdag i kunstfag noe som praktisk talt er som å ha fri, så det er ikke så ille, dog, jeg hadde foretrukket å sove søtt i sengen min, men man kan ikke alltid få det som man vil. På tven går det i "Sannheten om Rødhette", en litt annen versjon av Rødhette og Ulven. Ikke den beste filmen, men verdt å se om du har en greie for animasjon slik som meg.

Og så over til noe som er litt mer relevant til overskriften, jeg har lyst på pizza. Peperoni, helst, men jeg er villig til å ta det meste akkurat nå. Det er jo bare å plukke vekk det man ikke liker! Taco hadde også smakt godt nå, i grunn. Pannekaker var gårsdagens craving, nå skal det være manne-mat her i huset. 

Pippa Filippa

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med macen på fanget og Pippa ved siden av meg. Jeg elsker når hun kommer opp i sofaen og legger seg på magen min med hodet sitt under haken min akkurat som en trøtt, liten baby. Dog, akkurat nå ligger hun slik at hun ser ut som et ekorn. Hun ligger der og ser på meg med dådyrøyne, noe som gjør at jeg synes litt synd på henne helt uten grunn. For det er ingen tvil om at hun har det bra, men kanskje hun vet at hun skal være hjemme alene noen timer i dag? Ja, jo, heldigvis føler jeg at jeg kan dra fra henne med god samvittighet for jeg er bare borte i maks tre timer og da ligger hun uansett bare hjemme og sover. Å som jeg elsker deg, Pippa min!

Jeg har noe du ikke har!


Mitt vakre og elskede hybrid kamera. Det er så godt som et speilrefleks, bare litt mer kompakt. Helt ærlig ville jeg valgt et speilrefleks før dette, men etter å ha hatt det en stund og å ha blitt vandt til alle kameraets funksjoner så ville jeg ikke byttet det ut mot noe annet kamera. Dog, et nytt objektiv hadde jo selvsagt ikke skadet! HINT HINT!

Feeling so empty.

I dag har jeg hatt det helt grusomt. Jeg har følt meg så tom, så sårbar og så trist. Det har vært en hard dag, uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg vet ikke hva som mangler, dog, jeg har en idé om hva det kan være. Lett har det uansett ikke vært. 

Jeg må!

Jeg må virkelig, garantert og absolutt bli flinkere til å ta flere bilder. Jeg sitter her med macen på fanget og blar gjennom alle mappene med bilder, likevel finner jeg ingen jeg kunne tenke meg å publisere. Det er liksom ingen av bildene som ikke er blitt vist, som ikke er blitt sett. Så da er det på høy tid å sette kameraet til lading for så å muligens ta det med på skolen i morgen, om ikke i alle fall bruke det flittig etter skoletid. 

Ja, under teksten er det selvsagt bilder som allerede er blitt lagt ut på bloggen, noe som er ganske drøyt i grunn for om man skal være blogger burde man i det minste klare å ta noen bilder. 







Morgenstund har smerte i magen?

Nå skal jeg lage et skikkelig klage-innlegg for nå er ting galt her i sofaen hvor jeg sitter. Og nå skvatt jeg av en melding på mobilen, ikke bra. Jeg har vondt i magen, jeg har veldig vondt. Det har pågått i noen uker nå, én uke, to uker, jeg er ikke engang sikker på hvor lenge det har pågått. Men i dag, i dag har dagen et lite høydepunkt, legetime! Da får jeg kanskje endelig funnet ut om det er noe galt med meg, om jeg er helt normal eller om jeg faktisk innbiller jeg hele greia! 

Jeg har også begynt å savne Lillepus etter at han flyttet avgårde til tanten min. Så vidt jeg vet så har han det helt kanon hos dem i Bærum, der han har fått masse utstyr, leker, produkter, ja, til og med såpebobler for katter. Jeg vet ikke om han liker såpeboblene, men han liker alt det teknologiske utstyret de har i huset sitt, som pcer, mac, playstation, xbox og ikke minst... mobiltelefoner! 

Skulle ønske jeg likte kaffesmaken.

Om bare min frokost var like delikat som bildene under, da hadde starten på dagen i dag vært drastisk bedre. Jeg kan ikke si jeg gledet meg til å legge meg i går vitende om at jeg måtte opp og hoppe klokken tredve tretti presis. Du kan jo si at det ikke er så ille når man går rett inn i en varm dusj, men kom igjen da, hvem vil forlate den varme dusjen etter ti minutter? Not me! Om jeg bare hadde likt kaffe så tror jeg morgenen hadde vært latterlig mye lettere, men jeg er ikke sikker. Kanskje jeg skal ta en tur til Sverige for å hamstre inn RedBull og lignende, for jeg tror nemlig det hadde vært smart. Det er ganske rart i grunn, at jeg sitter henslengt her i sofaen og slapper av i grunn, men samtidig så er jeg så gruelig stresset, hvorfor? 

Bildene er jo selvsagt fra WeHeartIt.com for hvor ellers skulle bildene vært fra? Jeg har jo nettopp fortalt at min frokost er langt ifra så delikat og lekker som på bildene nedenfor. Jeg merker at det er på tide å dra på hotelltur. 

Spamming

Har nettopp spammet omtrent femti blogger med dette:

Dette er rett og slett en "koper og lim inn"-kommentar som jeg legger igjen på flere blogger. Du har garantert vært borti slike kommentarer før, kanskje du til og med har sendt slike kommentarer. Vel, denne kommentaren har absolutt ikke noe med innlegget du har skrevet, og om jeg sier jeg synes du har fin blogg så mener jeg det nødvendigvis ikke. Neida, denne kommentaren legger jeg igjen slik at du skal gå inn på min blogg, slik at mange skal gå inn på min blogg, rett og slett fordi jeg vil ha kommentarer og lesere, selv driter jeg litt i hva slags kommentarer jeg får, så lenge lesertallet stiger. Egoistisk sa du? Vel, bloggen min handler jo om meg, gjør den ikke? Ha et ellers ypperlig liv, det mener jeg!

http://hundredseventyone.blogg.no



It's been a pleasure, tuddelu. 


Shrek the Ogre.

Ble nettopp ferdig med å se den nyeste og siste filmen om Shrek. Jeg elsker alle karakterene, men denne filmen var definitivt den dårligste, shame. Men siden den ikke varte så lenge og jeg *kremt* ikke betalte noe for den så synes jeg det var helt ok at filmen var elendig. Søte pusekatter og troll-babyer, det blir jo ikke søtere enn det, men Shrek's stemme på engelsk, vel, not my kind of man(voice). 

Uten deg er jeg ikke.

Jeg vet vi knapt kjenner hverandre, at vi ikke burde være avhengige av hverandre nå, men jeg klarer ikke la være å være avhengig av deg. En dag uten å høre stemmen din ville vært hjerteskjærende, jeg trenger deg, jeg må ha deg. Jeg elsker deg, mer enn noe annet. Jeg angrer, jeg skulle ønske det ikke var slik, jeg skulle ønske jeg ikke trengte deg så sårt, men du er alt for meg. 

If you like rock'n'roll you might as well like me.

Jeg sitter her på rommet til kjæresten min, som jeg alltid gjør. Det er ganske koselig i grunn så jeg klager ikke. Jeg har gitt ham 30 minute gaming time som han bruker opp akkurat nå. Jeg vil jo ikke ødelegge for guttens hobby heller, bare fordi jeg er på besøk. I dag har dagen blitt brukt i byen, pengene er også blitt brukt, kan man si, men jeg er ingen moteblogger, nei, jeg er en hipster så jeg kommer ikke til å legge ut bilde av det jeg har kjøpt. 

Så, bloggfolket, har dere hatt en kick ass dag? Jeg kan ikke si at jeg bryr meg sånn latterlig mye, men det er jo koselig når folk spør, så jeg spør. 

Artsy fartsy.

Nå som jeg har begynt å blogge på ny blogg har jeg lagt merke til at jeg har lagt ut ganske mange bilder på nettet. Noen av meg selv, noen av Pippa (hunden min) og noen fra spill som The Sims, for det skulle jo bare mangle. Så i morges, som er omtrent akkurat nå for min del så har jeg surfet rundt og sett litt på bilder jeg har lagt ut forskjellige steder, noe som er ganske gøy i grunn for det dukker opp masse rart. Mange gamle bilder og noen ikke fullt så gamle. Det morsomste er jo å finne gamle bilder man hadde helt glemt som man plutselig husker man var skikkelig fornøyd med, skjønner du hva jeg mener? Og bare sånn F Y I så er alle bildene under tatt eller fikset av meg, så please do not take credit, haha, om det skulle falle noen inn å stjele altså. 

Eg saknar

Sommeren totusen og elleve. Man kan vel egentlig ikke kalle det en sommer for det var noen knappe dager med bra nok varmegrader og sol. Heldigvis var det en så godt som manetfri sommer, og det var jo godt for da kunne man bade de få gangene det var mulig uten å bekymre seg for å bli brent! Så egentlig var det en ganske døll sommer i grunn, men det er helt ok, for sannelig var det bedre enn været som er nå. 





Det mest N O R M A L E kjæresteparet.

Mer normale mennesker enn Christoffer og meg skal du lete lenge etter. Vi er jo hundreprosent gjennomsnittlige, og ikke minst normale! Bare se på oss her vi feirer min onkels brylluppsdag!

Steve, my man.

Mange har nok allerede fått det med seg, noen har kanskje akkurat fått vite det og noen har ikke hørt det enda. Kanskje har du aldri hørt om mannen, men for meg har han betydd en god del. Det er ganske rart i grunn, at en mann man aldri har møtt betyr såpass mye for meg. Det er vel innstillingen hans som har gjort at han har fått en spesiell plass hos meg. Nå er denne mannen borte, nå er geniet borte! Hvil i fred Steve Jobs. 

Jeg skulle ønske...

Det kan hende dette innlegget er verdt å lese for dem som ikke er helt fornøyd med hvordan de ser ut. Ta deg fem minutter og se hva du synes om deg selv etterpå.

"Jeg skulle ønske jeg var tjukk og hadde større pupper, da tror jeg klær hadde sett bedre ut på meg. I alle fall litt mer mage, litt mer pupper og selvsagt mer rompe, man må jo ha en stor rompe. Bukser hadde sett så mye bedre ut på meg om jeg hadde hatt en større rompe." - Hannah (fem minutter siden).

Jeg vet at om jeg hadde lagt på meg så hadde jeg hatet meg selv og utseendet mitt, mer enn jeg allerede gjør. For kom igjen, det er vanskelig å være fornøyd med seg selv, noe liker man, noe hater man og noe er man så heldig å elske. Men alle, jeg sverger; absolutt alle har ett eller annet de kunne vært foruten. Om det er store føtter, små ører, spiss nese, knokler, bilringer, you name it, alle har noe de fint kunne levd uten, etter dems mening. Det er ikke lett å leve i en verden der man forventes å være perfekt, men blir hatet så fort man kanskje er innenfor det som er samfunnets kriterier for det som er perfekt. Jeg har slitt med vekta ganske lenge nå! Jeg har vært liten, jeg har vært veldig liten, jeg har vært gjennomsnittlig og jeg har vært stor. Jeg har aldri likt å være foran kamera, selv om lysten alltid har vært der, det er derfor jeg ikke har spesielt mange bilder av meg selv fra de årene jeg følte meg virkelig stygg. Det er virkelig ikke lett å skulle passe inn og å falle alle i smak, det er jo rimelig umulig, men om man er heldig finner man én person, to personer, kanskje hele tre personer som synes du er helt perfekt, og nei, familien din teller ikke, de må synes du er perfekt, de har jo tross alt skapt deg og sendt deg ut i verden, du er deres kjøtt og blod. Tenk nøye etter, er det noen som elsker deg for den du er, nothing more, nothing less. Tenk ordentlig etter nå, det er viktig at du innser dette. Om du ikke kommer på noen, tenk litt på deg selv. Elsker du deg selv? Klarer du å omfavne den valken du får når du sitter? Klarer du å omfavne den lille røde kvisen du har på haken som bare er på besøk i noen dager? Klarer du å omfavne hver kilo, hver urenhet, hver skavank og hver krik og krok? Husk at alt dette, alt du bærer på utvendig i tillegg til personligheten din er det som gjør deg så spesiell. Det er det som gjør at du ikke er helt som alle andre, det er nettopp dette som gjør at du skiller deg ut fra mengden. Elsk deg selv litt, kos deg og nyt livet, tenk at du bare lever én gang. Lev i nuet. 

Hold on to love.

Vi nærmer oss én måned, du og jeg. Sammen har vi snart elsket hverandre i én hel måned. Det føles som en evighet. En helt fantastisk og fulkommen evighet. Jeg har aldri vært borti noen som deg, aldri helt følt det jeg føler for deg. Ord kan vel ikke helt beskrive hva slags følelser jeg har for deg, ord blir alt for klisje. Vi er ikke klisje, vi er ekte, vi er oss to. 

Utrolig klein blogging, jeg vet det, men jeg føler virkelig for å skryte når jeg har vært så heldig å finne den mest utrolig kjæresten og gutten jeg noen gang har vært borti. Helt utrolig. 

Jeg liker blogging.

Det er ganske koselig i grunn. Å skrive ned ditt og datt man går rundt og tenker på. Du vet, å få det ut, som alle sier. Det er latterlig befriende av og til, men så må det jo finnes grenser, ikke sant? Man burde ikke legge ut alt for personlig informasjon, man burde ikke legge ut bilder av folk, eller? Det er komplisert, jeg mener; det er skikkelig komplisert! Kanskje har de facebook, nettby, skybyen, hva enn som finnes dere ute på nettet. Hvor de legger ut bilder og informasjon om seg selv, forteller hvor de er, hva de gjør, akkurat som en detaljert tweet om at man sitter på do og nøyaktig hva man gjør der. Men er det da ok å legge ut bilder, tekst og annen informasjon om disse personene på bloggen sin? Det er noe jeg virkelig lurer på. Nå skjønner du vel hva jeg mener med å få det ut ikke sant? 

Det er helt ok, altså.

Hannah, 1&71

17, Tønsberg

Jeg er en totalt og fullstendig unormal jente som har blogget i mange år på enda flere blogger enn Obama har vært innom. Født i Oslo, oppvokst på Notodden og boende i Tønsberg. Jeg vet om mange, men kjenner få, har lite å finne på og det er stort sett det livet mitt består av. Ganske fantastisk i grunn!

hits