I've learned.

Å som jeg savner denne lille karen. Det ligger en helt utrolig historie bak kattungen i denne filmen. Den er kanskje ikke spesielt lang, men den er nå litt utrolig likevel. Han ble født i sommerferien, år 2011. Vi vet ikke helt når for han var ganske stor da vi fant ut om ham. Vi hadde vært bortreist i over én uke og ante fred og ingen fare da vi kom hjem igjen. Katten vår som er født sær ville ikke forlate soverommet til søsteren min, noe vi ikke tenkte noe over siden hun som sagt er født sær. Noen dager etter at vi hadde kommet hjem fra ferie satt lillesøsteren min i sengen sin med pcen sin på fanget. Plutselig hørte hun piping, men hun skjønte ikke hvor lyden kom fra. Hun gikk ut på terrassen sin og så rundt etter fulgunger, men hun kunne ikke se eller høre noe så hun gikk inn igjen og satte seg i sengen sin. Pipingen kom igjen og hun kunne ikke forstå hvor lyden kom fra. Hun lette rundt på rommet sitt helt til hun så under sengen sin. Under sengen, helt inntil veggen lå det en liten kattunge. "MAMMA, HANNAH!" skrek hun ned til oss som satt i stua. "Hva er det for noe?" ropte vi opp igjen. "KATTUNGE, KATTUNGE!" vrælte hun tilbake. Vi spratt opp fra sofaen vi satt i og spurtet opp trappen og inn til soverommet hennes. Hun lå halvveis under senga da vi kom inn på rommet. Vi tok tak i bena hennes og dro henne ut og i hendene hadde hun en bitteliten kattunge. 

Filmen under lagde jeg før han flyttet hjemmefra med noen klipp jeg tok av ham. Fy, som jeg savner han. Til tross for at jeg er ekstremt allergisk mot katter så fikk jeg mye glede av ham, bare det å se ham og hunden min leke sammen var utrolig koselig og gøy. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits