Ring-a-ding-ding

Jeg er en ganske lykkelig jente for tiden. Forholdet mitt med kjæresten er supert og jeg har liksom de vennene jeg trenger. Bestevennen min som heter Martine! Jeg har ikke sett henne på en stund, til tross for at jeg savner henne så mye at det gjør vondt. Min snakkesalige kamerat, Sandra. Ung mor og skikkelig flink til alt hun gjør, langt inn i granskauen god på nettshopping og en kjempe god samtalepartner. Ja, også kjæresten min, han må jo nevnes igjen for han er også en utrolig god venn som jeg snakker med om det meste. Ja, det finnes jo flere der ute, men de gidder jeg ikke bruke tid på å nevne nå for dette innlegget skulle i grunnen handle om meg! Meg, meg, meg! 

Bildet over er tatt for noen kvelder siden, jeg kjedet meg veldig og bestemte meg for å leke med kameraet. Kanskje er det idiotisk av meg å legge ut dette lettkledde bildet, kremt. Men hey, jeg satt der i truse og topp på soveromsgulvet mitt med døren lukket og gardinen igjen, dessuten viser jeg ikke mer enn jeg ville vist på stranden, så hallo, nyt synet av mine smashing ben. 




Dette bildet derimot, dette bildet er tatt nå nettopp. Den 30 November, akkurat i det jeg innså at jeg hater å kjøpe julegaver samtidig som jeg får et lite kick av å bruke penger. Er det nå jeg skal innse at jeg er på vei inn i en pengekrise? Takk, takk, nå innså jeg det óg. 

Nå inngikk jeg nettopp et veddemål. Jeg virkelig hater å vedde om ting, konkurranseinnstinktet jeg påstår jeg ikke har kicker inn og jeg går helt bananas. Jeg kommer garantert til å sitte og kaldsvette frem til jul, jeg hater å tape, dog, jeg klarer å takle det, til slutt. God jul'a. 

Én kommentar

Er den Sandraen meg eller ? O:)

Skriv en ny kommentar

hits